Elvepadlingskurs med Mariann Sæther:-)

Extremsporten elvepadling oppdaget jeg da jeg som 13 åring var på extremsportveko på Voss for første gang i 2009. Jeg glømmer det aldri når jeg satt med elvebredden ved Brandsethelva og så elvepadlerene kjempet seg ned over de bratte strykene. Her var jeg så heldig og fikk se og møte på noen av de beste av de beste på elva. Blant annet en av verdens beste elvepadler Mariann Sæther. Helt siden den tid har jeg hatt en drøm og et mål og en gang starte med elvekajakk.

Så 6 år etter så sto jeg og pappa klare på voss med eget utstyr og klare for 2 dagers grunnkurs med ingen andre enn sjølveste Mariann Sæther :-)

Disse to dagene kunne ikke blitt bedre, det ble en bratt men gøy læringskurve. Med alt fra padleteknikker, rulling, kameratredning, lesing av elv, osv.
I slutten av kurset dro vi til Raundalselva ( nybegynneres størstemareritt) for en padletur, tross høy vannstand. Her fikk vi kjørt oss skikkelig og virkelig kjenne på kreftene i elva, men Mariann passet godt på oss under hele turen så det var ingen problemer :-).

Til tider var mye likt og se på når en gåsemor er på tur med kyllingene sine. Gåsemor går først og seiler fint og stødig avgårde mens kyllingene følger litt ustø og litt skeptisk etter, og hvis det blir for farlig eller vanskelig så er det bare å søke ly bak gåsemor eller i alle fall bli sett.

Jeg kjenner at elvekajakk er noe jeg synes er veldig kjekt og det gir meg veldig mye. Elvekajakk spiller også på to ting som jeg verdsetter stort i live mitt og det er natur og vann. Jeg kommer til å øve en del fremover og håper å fortsette med elvekajakk og jeg gleder meg til fortsettelsen.

En ting er helt sikkert og det er at jeg skal tilbake til Voss og ta mer kurs med Mariann i framtiden og jeg gleder meg allerede:-)

Å padle elv er for tøffinger vil jeg påstå,og jeg har vel både sett å fått kjent på kroppen at man skal ikke spøke med denne sporten ,så om noen vurdere å begynne så ta et kurs og ikke start på egne hånd.

Det som ser ut som et enkelt lite hvitt stryk er ikke alltid så lett som man tror.

P1010140

 

P1010136

P1010132

 

Til topps med Siren :-D

Den helgen var turen planlagt godt på forhånd og til en forandring, ikke aleine.

2015 Er det store frilufts året og da er min utfordring og mål å ta med meg kjente på en real topp tur.

Siren og jeg har hvert gode venner siden vi var små og hun lyser opp av godt humør og energi .

Det blir rett og slett en ekstra motivasjon for meg at hun hadde lyst å bli med .

Målet var Birkelands nuten men Pga snø og mye vått terreng valgte vi og stoppe på Engjanuten som kan skilte med en fantastisk utsikt i alle retninger og leeeeeenge sol.

Det ble en helt super høyfjells camp med taco på menyen og mye latter og historier ut i de små timer .

Rett og slett full kos i fjell heimen 😀

Så folkens med det været som er i vente nå så er det bare å snøre sekken å legge i veg.

Det finnes ingen grunn til og ikke ta en topptur-natt  under åpen himmel.

DSC00960

DSC01027

 

 

Røsse-Nuten :-)

Selv om sommeren ikke har fått fart på de rette tempraturene så er det ingen grunn til å sitte hjemme.
Så med to bergans cho oyo telt i sekkene og godt humør satte jeg og pappa kursen mot Røsse-nuten på ropeid halvøya.
Været kunne vi ikke klage på men skulle gjerne hatt noen grader opp på gradestokken.
Bratt hilsen fra Espen

Våren er kommet :-)

Nå har det gått en stund siden siste telttur men ting blir så veldig mye enklere nå som våren virkelig har staret opp for fullt.

Så planen var klokke klar ,helgen blir i telt ,enkelt å greit.

Vårstøl er en plass jeg alltid bruker å feire at nå går det mot lange lyse netter å kjenne at lukten fra tyribålet river i nesa.

Dette ble en drømme helg med nesten skyfri himmel  å gode tempraturer selv om det kvikksølvet krøyp under minusiden på natten.

På denne tiden blant bortgjemte myrer på vårstølen spenner orrfuglen lyren og hisser til kamp. en må opp grytidlig for å få med at de første orrhanene ankommer Straks starter kampen. De eldste og mest selvsikre slåss om en liten tue på midten av spillplassen. På respektfull avstand står ungfuglene og buldrer.

Er utrolig stilig å få oppleve dette på nærthold, å til tider er det så inntenst at det blir lite søvn.

Jeg føler meg utrolig privligert så har naturen som min hobby, og kan ikke fatte å begripe at ikke flere hiver sekken på ryggen å legger i veg.